Onsdag 5. november var jeg invitert av Mage-tarmforbundet Vest Viken til å holde foredrag på Ringerike Sykehus i Hønefoss. Lokalavdeling til forbundet avholdt sitt halvårlige temamøte med foredrag og bevertning. Tittelen på mitt foredrag var Å leve best mulig med kronisk sykdom , og jeg snakket om at vi alle er både friske og syke samtidig, vi er i samme båt, og det er menneskelig å møte på vanskelige tanker og følelser når vi rammes av kronisk sykdom. Jeg snakket om viktigheten av å ta tak i det vanskelige for å håndtere det slik at vi unngår emosjonell smerte på toppen av fysiske sykdom, i tillegg til å snakke om verdier, mål, aksept, selvmedfølelse og selvomsorg. Publikum fikk flere mentale verktøy i løpet av kvelden, og jeg avsluttet foredraget med en felles øvelse i selvmedfølelse. Takk for meg, Hønefoss! Ønsker du eller din organisasjon, bedrift eller forening et fordrag, kurs eller annet faglig opplegg, kontakt meg på mail kristinschoyen@outlook.com eller se Kontakt meg .

I en periode har den ende-til-ende-krypterte meldingstjenesten Wire , som jeg har brukt til pasientkontakt, hatt tekniske problemer. Jeg har derfor i dag tatt valget om å bytte til meldingstjenesten Signal , som er tilsvarende kryptert og trygg som Wire. For kontakt med meg se detaljer under Kontakt meg .

I april var jeg så heldig å bli invitert til å gjeste podcasten til dyktige og inspirerende Camilla Lid Annaniassen . Podcasten hennes, Kronikern , utforsker livet som kronisk syk, både gjennom hennes egne sykdomserfaringer, og ulike gjester hun inviterer. Episoden jeg gjester har fått tittelen «Psykolog Kristin Schøyen om aksept og selvomsorg» , og vi snakker her om kronisk sykdom, aksept og selvmedfølelse/selvomsorg. Vi går inn på disse viktige temaene med både alvor og letthet, humor og tårer. Lytt til episoden og abonner på podcasten – det anbefales!

Samarbeidet med Mage-tarmforbundet fortsetter. I årets første nummer av medlemsbladet Fordøyelsen , nr. 1 2025, er jeg intervjuet, og jeg har fått fast psykologspalte. Å kunne gi psykologbistand til en takknemlig pasientgruppe og pasientorganisasjon, og få fine tilbakemeldinger og ros, er givende og motiverende. I intervjuet snakker jeg om min egen sykdomshistorikk og om privatpraksisen min og samarbeidet med forbundet. I psykologspalten skriver jeg om det å være både frisk og syk på samme tid – noe som er realiteten for de aller fleste av oss. Ønsker du å lese intervjuet og psykologspalten, denne og fremtidige, er Fordøyelsen tilgjengelig for medlemmer av forbundet, både syke selv, pårørende og andre som ønsker å støtte arbeidet Mage-tarmforbundet gjør. God lesning!

Jeg har nylig inngått samarbeid med Mage-tarmforbundet . Medlemmer får nå tilbud om gratis hjelpetelefon, betjent av meg, samt rabatt på alle psykologtjenester i min privatpraksis. Hjelpetelefon Hjelpetelefonen er et lavterskeltilbud til alle medlemmer i Mage-tarmforbundet som har behov for eller ønsker en prat med en psykolog som både har erfarings- og fagkompetanse på det å leve med kroniske sykdommer generelt, og mage- og tarmsykdommer spesielt. Det settes av 20 minutter til hver samtale og seks medlemmer vil få mulighet til prat hver uke. Jeg setter av én kveld per uke til dette, tidlig kveldstid, og alle som får tid vil få beskjed om dag og klokkeslett via administrasjonen i Mage-tarmforbundet. Dersom du er medlem i Mage-tarmforbundet og ønsker å benytte deg av hjelpetelefonen, kontakt forbundets organisasjonssekretær Hanne Kise på e-post orgsekr@magetarm.no . Medlemsrabatt Medlemmer i Mage-tarmforbundet får i tillegg til hjelpetelefonen, også mulighet til videre oppfølging i min privatpraksis med rabatterte priser. Jeg tilbyr 20% rabatt på alle mine tjenester til medlemmer i forbundet. Se Tjenester for å finne ut hva jeg tilbyr og hva det koster ordinært. For å benytte medlemsrabatten må du logge inn på «Min side» på www.magetarm.no  og finne rabattkoden som gjelder tilbudet hos meg. Deretter tar du kontakt med meg på Wire, se detaljer under Kontakt meg på min hjemmeside. Velkommen til både hjelpetelefon og andre psykologtjenester!

Akutt eller kronisk smerte? Fysisk eller psykisk smerte? Smerte eller ubehag? Det er verken opp til deg eller meg å dømme andres smerteopplevelse; den er subjektiv og kun den som står i den vet hvordan den føles. Likevel, vi vet endel om smerte.  Livet starter med smerte, for både mor og barn, og for mange ender også livet i smerte. Mellom fødsel og død er vi langt fra smertefrie, men vi hadde fortjent å leve med mindre smerte når vi vet at gjennomsnittlig levealder i Norge er over 84 år for kvinner og over 81 år for menn (målt i 2023, i følge SML ) – det er mange år hvis vi lever med konstante, kroniske smerter.  Men smerte kan også være akutt, som når vi lager mat og kutter oss dypt i fingeren ved kjøkkenbenken, hopper i skibakken, lander skjevt og det sier knekk i både ankel og rygg, eller sklir med sykkel på glatt asfalt og skraper armer og bein til blods. Akutt smerte dempes ofte noe av kroppens egne smertestillende, endorfiner, og det ligger i ordet akutt; den går over. Men noen ganger går ikke smerten over selv om skaden er leget, smerten kan bli kronisk, er der dag ut og dag inn, hele døgnet eller komme brutalt kastende på oss uten forvarsel igjen og igjen. Akutt smerte er brutal, men den kroniske smerten kan tappe oss helt for både krefter, fysiske og mentale ressurser, og kan kvele livsgleden.  Da jeg jobbet som nevropsykolog så jeg mange smertepasienter. Mange hadde vært i alvorlige ulykker og levde med store, kroniske smerter, andre hadde medfødte eller ervervde sykdommer der smerter preget sykdomsbildet. Felles for dem alle var at de ikke lenger følte seg som «seg selv», de slet med å tenke klart, finne og forstå ord, konsentrere seg, huske både nye og eldre ting, gjøre flere ting samtidig, og planlegge fremover. Alt dette er kognitive vansker som undersøkes i en nevropsykologisk utredning, og det vi så var at desto nærmere hodet smertene var, desto dårligere gjorde pasientene det på testene. Da er det neimen ikke rart at sykdommer som gir hodesmerter kan svekke livskvaliteten i stor grad. Men uansett hvor i kroppen smertene er, de vil for de aller fleste kunne gå ut over både humør, konsentrasjon, hukommelse og livsglede.  Fysiske smerter kan med andre ord gi psykisk smerte i form av redsel, frykt, tristhet, fortvilelse, sinne, sorg, desperasjon, apati med mer. Selv om psykisk smerte som følge av fysisk smerte er naturlig, vil det dessverre ofte kunne gjøre vondt verre. Fysisk smerte, hvor vond den enn er, vil ofte bli verre av fortvilelse, desperasjon, engstelse, stress eller nedstemthet. Det blir som en forbannelse, en ond sirkel som gjør situasjonen verre og verre, og som kan være forferdelig vond og vanskelig å bryte på egenhånd.  Da jeg var psykologistudent gjennomførte vi smerteeksperimenter i faget Fysiologisk psykologi . Våre medstudenter stilte modig opp for å påføres smerte i «vitenskapens navn». Oppgaven var å holde hånden i isvann lengst mulig, mens vi jevnlig spurte dem om hvor smertefullt og hvor ubehagelig det var på en skala fra 0 til 10. 0 var ingen smerte/ubehag og 10 var maksimal smerte/ubehag. Først forundret det oss at vi skulle spørre om både smerte og ubehag, for er det ulike ting? Ja, smerte er den rent fysiologisk delen, der for eksempel det å brekke ankelen gir mer smerte enn å forstue den. Ubehag derimot, er den psykologiske fortolkningen vår av den fysiologiske smerten. Noe kan være veldig smertefullt, men ikke så ubehagelig – som en mindre brannskade eller en akutt slagskade, de er ofte veldig smertefulle men ikke så ubehagelige, for skaden så konkret og lite uavklart. Andre ting kan være mindre smertefulle, men veldig ubehagelige – som en magesmerte der smerten i seg selv ikke er så stor, men ubehaget er stort fordi vi i mageregionen har så mye, og smerte der kan bety hva som helst og årsaken kan forbli usikker lenge. Når smerten er kronisk og legene og behandlerne har gjort det de kan er det ofte ubehaget vi kan håpe å få gjort noe med. Ved å gjøre smerten mindre ubehagelig vil vår evne til å tåle smerten øke – selv om den fysiologisk er uforandret. Det vil kunne gi oss rom til å leve et mer normalt og friskere liv, selv om vi er kroniske smertepasienter.  Som psykolog kan jeg ikke kurere smertene dine, det må jeg overlate til legene. Men jeg kan stå sammen med deg når smertestormene kommer, og samtidig hjelpe deg til å finne din beste måte å leve med den forbannelsen smertene påfører deg. Kanskje det vil åpne døren til et landskap der du klarer leve bedre med  smerten, og ikke kun i  smerte. For vi er veldig mange som lever med smerte – kronisk, hyppig eller sporadisk – og livet fortsetter, til tross for smertene. Ønsker du jeg skal hjelpe deg til et bedre liv til tross for dine smerter? Jeg er klar for å prate.

Kan redsel påvirke fysisk sykdom? Kan vi bli redde av å være fysisk syke? Er det naturlig å være redd når sykdom rammer? Svarene er ja på alle spørsmålene. Redsel for å ikke bli frisk eller friskere. Redsel for å bli verre. Redsel for å dø. Redsel for ikke lenger å være «oss selv» og den personen vi var før sykdom. Redsel for hva andre måtte tenke og mene. Redsel for å ikke kunne jobbe og klare oss økonomisk. Redsel for at livet ikke blir som vi hadde planlagt. Redsel for å bli møtt på en dårlig måte av helsevesen og hjelpeapparat. Redsel for bivirkninger og komplikasjoner av behandlinger. Redsel for å bli forlatt av partner, venner og andre viktige personer i vårt liv. Redsel for ikke å få hjelp. Å være redd, engstelig eller urolig er naturlig, men redsel kan bli selvforsterkende og skape enda mer uro og engstelse. Det kan bli en vond sirkel. Sykdom blir sjelden bedre av at vi uroer eller engster oss, snarere kan redsel og engstelse forverre sykdom. Redsel, angst og stress påvirker blant annet nervesystemet, hjerte- og karsystemet, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og luftveissystemet. Det kan gi mer muskelspenninger, smerter og hodepine, fordøyelsesproblemer, utmattelse og luftveisproblemer, hjertebank, økt puls og forhøyet blodtrykk – en rekke plager som kan forsterke eller forverre de kroniske sykdommene vi har. Å håndtere redsel bedre er én av nøklene til bedre mestring av sykdommene våre. Både trening, kostholdsomlegging, god søvnhygiene, meditasjon, pusteteknikker, fritidsaktiviteter og mellommenneskelig kontakt kan virke positivt for mange. Det å ha noen å prate med kan videre være essensielt, enten det er en partner, venn, anonym hjelpetelefon, fastlegen eller annen fagperson. Terapi hos psykolog er ikke avgjørende for alle, men mange både ønsker og trenger det. Jeg er her for å lytte og hjelpe. Ønsker du å prate med meg?

Mange liker å formulere tanker og følelser skriftlig i fred og ro over litt tid. Jeg tilbyr derfor en skriftlig psykologtjeneste hvor du kan forfatte så mye du måtte ønske, det er ingen begrensing i antall ord eller sider. Når du føler du har fått med alt du ønsker av tanker, følelser, spørsmål eller annet sender du det til meg via en trygg, kryptert digital tjeneste, og jeg vil innen én uke sende deg et omfattende, langt, faglig forankret svar på ditt skriv. Når du har fått lest mitt svar avtaler vi et tidspunkt for digital chat dersom du har ytterligere spørsmål eller ønsker utdypning av mine innspill. Enkelte spørsmål-og-svar vil bli publisert anonymt på denne siden og i sosiale medier, dersom du ønsker å reservere deg mot dette gi beskjed. Dersom ditt spørsmål-og-svar velges ut til publisering og du ønsker dette, får du tjenesten til noe redusert pris. For å lese mer om denne tjenesten, gå til Tjenester. For bestilling og kontakt med meg, gå til Kontakt meg .

I september var historien min langlesning i Budstikka , og etter hvert også i Nettavisen og i flere lokalaviser rundt omkring. Dyktige journalist Morten Øverbye i Budstikka klarte på en sterk måte å beskrive essensen i livet mitt de siste 17 årene, og fotograf Knut Bjerke fanget «meg» med kameraet sitt. Fra alvorlig sykdom, isolasjon og feildiagnostisering, via riktig diagnose, riktig behandling og tilfriskning, til livet nå, jobb og det å hjelpe andre med min privatpraksis. Artikkelen har blitt lest av svært mange og har nådd ut vidt og bredt. Artikkelen er bak betalingsmur, men alle med et avisabonnement med aID-innlogging kan logge inn og lese artikkelen.